Jeg valgte å se nærmere på siden om Martin Luther King. Dette er en side som ser troverdig ut og kommer med fakta opplysninger om Martin Luther King. Den viser et helt feil bilde av Marting Luther King og hans meninger.
Etter at jeg kikker litt mer nøye på siden, finner jeg ut at det er en organisasjon som heter Stormfront som står bak. Når jeg videre googlet viser det seg at de er tilknyttet nynazister.På siden går oppfordrer de (Stormfront) å laste ned flyers til å levere ut på skolen, der det står helt gale opplysninger om Martin Luther King. At han banket sin kone, var kommunist og flere helt bisarre fakta.
Som en elev som ikke vet å sjekke kilder og bakrunnstoff kan denne siden bli brukt i ulike oppgaver ol i skole sammenheng. Det kan derfor være viktig at eleven forstår at ikke alt på internet er fakta.
Et forslag til oppgave, for at elevene skal skjønne at viktigheten av rett kildekritikk, kan være at klassen blir delt i ulike grupper der noen grupper bruker fakta fra Stormfront sin side om MLK og noen grupper bruker Det Store Norske Leksikon. På slutten av timen skal gruppen framføre foran klassen. Da får man forhåpentligvis en aha opplevelse i klassen og elevene blir kanskje mer bevisste i å dobbel sjekke fakta og kilder.
Akselbs- Studieblogg for DKL
søndag 24. april 2011
fredag 1. april 2011
Informasjonskompetanse 2. uke 12
Denne uken skulle vi åpne en Netvibes konto. Der skulle vi legge til de ulike RSS-strømmene (Really Simple Syndication) som ble gått gjennom i leksjonen. I tillegg skulle vi legge til andre "viktige småprogram" som huskeliste og kalender. Her er min side.
Selv har jeg ikke vært borte i en slik type side før. Itslearning og fronter blir ikke helt det samme. Tror dette kan være en morsom og lærerik arbeidsmåte for elevene. Mulighetene for en litt mer personlig utforming kan også virke motiverende tror jeg.
Selv har jeg ikke vært borte i en slik type side før. Itslearning og fronter blir ikke helt det samme. Tror dette kan være en morsom og lærerik arbeidsmåte for elevene. Mulighetene for en litt mer personlig utforming kan også virke motiverende tror jeg.
tirsdag 29. mars 2011
Informasjonskompetanse 1. uke 11
Sugata Mitra startet et prosjekt for å øke kunnskapen til barn som ikke har tilgang til skole eller data. "Hole in the wall" kalles prosjektet. Det startet med at Mitra fikk organisert flere pcer inne i vegger, i et slumstrøk i India. Der fikk barna lov til å lære seg å bruke pcene uten opplæring, mens alt foregikk på engelsk. Sugata Mitra startet senere også et prsjekt der britiske bestemødre hadde kontakt med elever i india 1 time i uken hvor de lærte elevene først og fremst språket på en ny og annerledes måte.
I Newcastle hadde han også et prosjekt på gang. Han ba læreren dele klassen inn i grupper på fire og fire. Deretter fikk de spørsmål de skulle finne svare på via internett. De googlet spørsmålet og fant fram til svarene. Et par måneder sener kom Sugata tilbake og stilte det samme spørsmålet til eleven, men denne gangen måtte de svare individuelt. Alle hadde riktig svar. Mitra så da at dette var en god teknikk for læring.
For å kunne vurdere et slikt opplegg, må vi se på elevenes informasjonskompetanse. Hvilken erfaring har de med hvor de skal søke etter svar? Hvordan vet elevene at de har funnet en pålitelig kilde? Læringsmetoden er tydeligvis motiverende og informasjonen elevene finner er lett for dem å huske. Det vil være en forutsetning at elevene har innøvd en god strategi for å finne den rette informasjonen. De bør ha erfaring i å sile ut det som ikke er relevant. Kanskje legger også lærerne opp til hvilke sider elevene skal søker etter informasjon på. Dette vil da være mer lærerstyrt og krever mindre av elevenes informasjonskompetanse.
I Newcastle hadde han også et prosjekt på gang. Han ba læreren dele klassen inn i grupper på fire og fire. Deretter fikk de spørsmål de skulle finne svare på via internett. De googlet spørsmålet og fant fram til svarene. Et par måneder sener kom Sugata tilbake og stilte det samme spørsmålet til eleven, men denne gangen måtte de svare individuelt. Alle hadde riktig svar. Mitra så da at dette var en god teknikk for læring.
For å kunne vurdere et slikt opplegg, må vi se på elevenes informasjonskompetanse. Hvilken erfaring har de med hvor de skal søke etter svar? Hvordan vet elevene at de har funnet en pålitelig kilde? Læringsmetoden er tydeligvis motiverende og informasjonen elevene finner er lett for dem å huske. Det vil være en forutsetning at elevene har innøvd en god strategi for å finne den rette informasjonen. De bør ha erfaring i å sile ut det som ikke er relevant. Kanskje legger også lærerne opp til hvilke sider elevene skal søker etter informasjon på. Dette vil da være mer lærerstyrt og krever mindre av elevenes informasjonskompetanse.
tirsdag 15. mars 2011
Tenkeverktøy uke 10
Dataspill er en av de viktigste fritidsaktivitetene for barn og unge; hver fjerde barn spiller hver dag. (Ungdomsstyrelsen, 2006). God læring for mange barn kan være noe annet og utradisjonelt enn det de gjør hver dag. Som Fv7 peker på i sine sukssesskriterer er det viktig da at lærer er forberet og kjenner til læringsaktiviteten/spillet på en god måte. Jeg synes spillet gikk greit å lære seg. Det var morsomt og utfordrende. I Naturfag kan man for eksempel bruke dette for å skille mellom de ulike kjemiske stoffene.
![]() |
| Her er broen jeg laget på level 3 Jeg brukte 6911 kr på den broen. |
![]() |
| Her er beviset på at broen bestod testen:) 0 broken links:) |
mandag 14. mars 2011
Digital arena uke 8
Denne leksjonen jobbet vi med Geo Tag. I skolen i dag tror jeg dette kan gi god læring i flere ulike fag.
Jeg tok utgangspunkt i min bryllupsreise. Først tok jeg og lastet bildene over til nettversjonen av Picasa. Videre la jeg inn destinasjonene på "Legg til plassering". Dette gjorde jeg på alle de forskjellige bildene. Da kom det også opp et bilde ,når du hadde albumet oppe, av alle destinasjonene som var lagt inn på albumet.
![]() |
Her er et eksempel på alle destinasjonene fra min bryllupsreise: |
Her er fra Costa Maya i Mexico |
![]() |
| Costa Maya ligger i Cancun i Mexico |
onsdag 2. mars 2011
Digital arena uke 7
Elise Seip Tønnesen har skrevet en bok om barn og unges liv med mediene ved årtusenskiftet. Boka baserer seg på 11 års forskning med en gruppe barn som er fulgt fra 4 til 15 år. Dette ser jeg på som en viktig bok i forhold til å øke forståelsen for barn og unges mediekultur.
De som har vokst opp rundt årtusenskiftet har opplevd en medierevolusjon bare i sin levetid. Det er nye måter å kommunisere på, nye måter å gjøre skolearbeidet på, og nye måter å bruke fritiden på. Jeg ser vel egentlig på meg selv som en tilhenger av sesam-generasjonen, da jeg var avgangselev i 2006. Det kan derfor være utfordrende å diskutere hvordan det var før i forhold til nå. Databruken i min skolehverdag var kanskje mest et redskap som leksikon eller skrivemaskin. Noe surfing på internett var det også, men uten tilstrekkelig veiledning eller egen erfaring, var det vanskelig å finne noe som var relevant for skolearbeid på nettet.
Jeg har tenkt litt på det med at Tønnesen leter etter meningen de unge finner i sitt mediebruk. Jeg tror nok det er en del meningsløs surfing, på jakt etter noe som kan underholde dem på nettet. Skolen kan spille en rolle i å vise hvordan internett og datamaskinen kan brukes som ett nytteverktøy i skolearbeid. Jeg synes dette studiet har gjort meg mer bevisst på hvordan nettopp ulike program på internett og datamaskinen kan brukes i skolen, på en slik måte som vil fenge elevene.
En annen ting jeg synes er interessant er det med at kompetanseoppbyggingen og kunnskapsproduksjonen i oppveksten forflyttes til nye arenaer. Med Vygotskys (lærende stillas) i tankene, er det ikke vanskelig å forstå at dette er en veldig aktuell læringsarena. Barn og unge kan ha kontakt med noen som er litt eldre og har videre kunnskap. De kan søke mye kunnskap som ligger lett tilgjengelig på nettet, og mange ulike måter å lære ting på.
søndag 13. februar 2011
IKT og TPO uke 6
Slik jeg ser det har ikt et hav av muligheter i forhold til TPO. Vi har eksempler som rettskrivingsprogram, for elever som sliter med dette. Der kan elevene jobbe med ulike skrifttyper og størrelser på bokstavene. arbeidet kan skrives ut og bli lett synlig, det gir kanskje en mestringsfølelse. Men la oss ikke glemme de "sterke" elevene som også kan bli utfordret gjennom ikt. lærerverkene legger opp til ulike nivå på internettsidene, så det er bare for elevene å klikke seg inn på det nivået som vil passe best for dem.
I læreverk i norsk er for eksempel lesestykker lest inn i ulike nivå, slik at elevene kan høre på og gjøre oppgaver som passer til. For elever som ikke mestrer løkkeskrift, blir det å skrive på data "godt" for dem for da ser alle bokstaver like ut.
I læreverk i norsk er for eksempel lesestykker lest inn i ulike nivå, slik at elevene kan høre på og gjøre oppgaver som passer til. For elever som ikke mestrer løkkeskrift, blir det å skrive på data "godt" for dem for da ser alle bokstaver like ut.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)


